Kontakt oss Ledige stillinger Min side

Barn og unge som trenger hjelp

Det skal være trygt og godt for barn og unge å vokse opp i vår kommune, og barn og unge skal oppleve å være en del av et trygt, godt og inkluderende miljø i barnehage og skole. Allikevel kan det oppstå utfordringer og vanskeligheter som gjør at ikke alle har det så bra.

Hva gjør du hvis du lurer på om et barn eller en ungdom trenger hjelp?

NB: Ved mistanke om vold eller overgrep skal du ta direktekontakt med politi 112 eller barnevernstjenesten (mobil: 457 38 963)

Hva kan en bekymring være?

Mange av oss, enten vi er foreldre, naboer, venner eller kanskje vi jobber med barn og unge, kommer i løpet av livet opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne bekymring for et barn eller en ungdom i nærmiljøet.

Signaler som gjør oss bekymret kan variere, være vage og diffuse og vanskelige å tyde. Da er det lett å kjenne på en usikkerhet: Har jeg observert rett? Bør jeg dele uroen min med andre?

Svaret på det siste spørsmålet er JA.

Som medmennesker skal vi bry oss og ta tak i denne bekymringen, og de av oss som er kommunalt ansatte plikter dessuten å gjøre det. Vi skal ikke avvente eller sette vår lit til at andre fanger opp de samme signalene som oss. Kanskje er det bare nettopp du som ser barnet/ungdommen!

Men hva kan en bekymring være?

Noen signaler på mistrivsel kan være at barnet eller ungdommen;

  • strever litt med lesing og skriving
  • mistrives på skolen eller i barnehagen, økt/høyt fravær
  • sliter med å få venner, rusmisbruk og kriminalitet hos venner
  • vanskelig forhold til mat
  • mange fysiske plager, virker mer sliten og trett
  • anspent eller passiv
  • mobber eller plager andre, eller utestenges
  • mangler noen ferdigheter som en normalt kan forvente i en gitt alder (f.eks. svømme, sykle, kle seg)

Eller kanskje vi ser og opplever signaler fra foreldrene som gjør oss urolige for evnen deres til å være foreldre? Det kan være at de:

  • i stor grad lar andre hente og levere i barnehagen
  • ikke overholder avtaler
  • ofte lukter alkohol
  • virker likegyldige til egen fremtoning
  • oppleves som spesielt usikre, irritable eller sårbare
  • snakker negativt eller nedlatende om barna sine

Hvem er du?

Barn/ungdom

Trenger du selv hjelp, eller lurer du på om andre trenger hjelp?

I vår kommune finnes det flere å snakke med om bekymringer, tanker, følelser og trivsel. Du skal alltid kunne finne noen å snakke med om hva som helse, enten det gjelder deg selv, en venn eller noen i familiens. Hvis du har god kontakt med en lærer eller en annen voksen, kan han eller hun hjelpe deg, eller den voksne kan finne den hjelpen du trenger. Alle som jobber med barn og unge i kommunen har taushetsplikt og må ha tillatelse fra deg til å involvere andre.

Nasjonal hjelpetelefon: Alarmtelefon for barn, chat eller ring 116 111

BaRsnakk chat: Barn av rusmisbrukere, chattetjeneste åpen kl. 17-20.

Tilbud for ungdommer i vår kommune

Her har vi samlet en del av nettverket i kommunen som du kan snakke med:

Skolehelsetjenesten- alle skoler har en helsesykepleier du kan ta kontakt med, som har taushetsplikt.

Helsestasjon for ungdom- kom for en samtale med helsesykepleier, jordmor, lege, psykolog eller fysioterapeut, alle har taushetsplikt.

Barneverntjenesten - søk støtte hvis du eller noen du kjenner står i en vanskelig situasjon og trenger hjelp

Krisesenteret - døgnåpent tilbud hvis du opplever vold fra familie eller nære personer

Voksen (forelder, familie, pårørende, venn, nabo)

Hvordan går fram med en bekymring for et barn eller en ungdom?

I Nesbyen kommune tar vi alle bekymringer som gjelder barn og unge like alvorlig, enten bekymringen er liten eller stor. Om det er et barn i familien din, i vennekretsen eller i nabolaget det gjelder, så er det godt å ha en voksen som ser situasjonen til barnet og hjelper til at hun eller han får den oppfølgingen som trengs.

Du kan ta opp din bekymring til alle i kommunen som jobber med barn. Det kan være lærer/rektor, en ansatt i kommunal eller privat barnehage, helsesykepleier eller barnevernstjenesten.

I kommunen jobber vi sammen med barnet og familien for å sikre at grunnlaget for bekymringen blir håndtert gjennom god tverrfaglig samhandling (Trygg oppvekts modellen)

Her har vi samlet en del av nettverket i kommunen som du kan snakke med:

Helsestasjonen for barn - kom for en samtale med helsesykepleier, jordmor, lege, psykolog eller fysioterapeut, alle har taushetsplikt.

Helsestasjon for ungdom - her kan ungdom komme for en samtale med helsesykepleier, jordmor, lege, psykolog eller fysioterapeut, alle har taushetsplikt.

Skolehelsetjenesten - hver skole har en fast helsesykepleier som har faste dager på skolen.

Servicetorget - kan veilede deg til riktig støttetjeneste og sette deg i direkte kontakt med fagpersoner som er tilgjengelige.

Barneverntjenesten - søk støtte hvis du er bekymret for forhold rundt barn/ungdom eller hvis du eller noen du kjenner står i en vanskelig situasjon og trenger hjelp

Krisesenteret - døgnåpent tilbud hvis du opplever vold fra familie eller nære personer

Kunnskap: 

 

10 smarte tips til alle småbarnsforeldre

Foreldrehverdag - trygge råd til deg med barn

Ansatt

Hvordan går du som ansatt fram med bekymringen din?

Som ansatt er du pålagt å handle hvis du opplever en bekymring knyttet til et barn eller en ungdom. Det kan være at du er urolig for faglig/motorisk utvikling, trivsel i barnehage eller skole, helsesituasjon, livssituasjon, familieliv og lignende som kan ha innvirkning på barnet/ungdomen og hans/hennes utvikling.

Benytt deg av handlingsveilederen i Trygg oppvekst for å sikre rett framgang i situasjonen.

Barn som pårørende:

e-læringskurs for helse- og omsorgspersonell i kommunen

Digitalt opplæringsprogram for samtaler med barn:

Snakke sammen

Vold og seksuelle overgrep mot barn:

Et nettkurs for deg som jobber i barnehage eller skole

Relevante tjenester knyttet til barn og unge i kommunen:

Helsestasjonen for barn

Helsestasjon for ungdom

Barneverntjeneste Krisesenteret

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Hvorfor tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid? Se filmen om Stian:

https://vimeo.com/291453010?embedded=true&source=vimeo_logo&owner=13317367

Samhandlingsmodell- innsats for barn og unge på alle nivå

Tverrfaglig fokus, tidlig innsats og rett hjelp til rett tid skal være gjennomgående på tvers av tjenester og nivå i kommunen.

Sentrale føringer

Det finnes en rekke forskrifter, nasjonale rapporter og retningslinjer som regulerer og legger føringer for Nesbyen kommune sitt tjenestetilbud til barn og unge.

Dette er noen av de viktigste:

Sentrale strategier og handlingsplaner

Mestre hele livet. Regjeringens strategi for god psykisk helse

Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom.

Trygge foreldre - trygge barn. Regjeringens strategi for foreldrestøtte.

Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom

Sentrale kunnskapsrapporter

NOU 2017: 12 Svikt og svik: Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt

NOU 2015: 2 Å høre til: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Kunnskapsgrunnlag - metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge. Helsedirektoratet (2018)

Hadde vi fått hjelp tidligere hadde alt vært annerledes. Barneombudets rapport om barn og unge utsatt for vold og overgrep

Ungdoms erfaringer med vold og seksuelle overgrep : En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år (2019) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Statlige veiledere

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Barns trivsel - voksnes ansvar: Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen

Forskrifter til lovverk

Forskrift om kommunens helsefremmede og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Stortingsmeldinger

Meld.St.6. Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

Meld.St.15. Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve

Annet

I trygge hender. Helsesykepleiernes materiell som benyttes på helsestasjonen for å forebygge, avdekke og avverge vold.

SLT-håndbok

Lokale føringer

Nesbyen kommune har følgende føringer for det arbeidet de ulike tjenestene i kommunen skal utføre i sitt arbeid med barn og unge:

Samhandling flerfaglig

Tverrfaglig samhandling har avgjørende betydning for den tidlige innsatsen for risikoutsatte barn. Gjennom tverrfaglig samhandling får tjenestene bedre og gjensidig forståelse og oversikt over hverandres oppgaver og ansvar. Slik blir de blir bedre til å koordinere innsats og ansvar for at oppfølgingen blir mer helhetlig og sømløs.

Individnivå - den enkelte ansatte i møte med tjenestebruker

Handlingsveileder "Trygg oppvekst"

Brukermedvirkning

Kommunenivå

Brukermedvirkning handler om at brukere skal ha innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Medvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke.

På kommunenivå skjer brukermedvirkning gjennom:

  • Kommunestyre
  • Ungdomsråd
  • Integreringsråd
  • råd for funksjonshemmede
  • eldreråd kartlegginger og brukerundersøkelser

Tjenestenivå

Medvirkning vil si at brukeren blir sett på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår brukerens utfordring. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon hvor alle parter er åpne og lydhøre for hverandre.

Kvalitet i møte med hjelpeapparatet for brukerne vil si:

  • å bli tatt på alvor
  • å bli møtt og behandlet med respekt
  • å føle tillit og trygghet
  • å få hjelp når behovet er der

På tjenestenivå skjer brukermedvirkning gjennom:

  • FAU og SU i barnehager og skoler
  • Foreldremøter
  • Foreldresamtaler
  • Brukerundersøkelser
  • Elevråd

Individnivå

Brukermedvirkning innebærer at brukeren ses på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår hans eller hennes utfordring. det viktigste i møtet er god kommunikasjon hvor alle parter er åpne og lydhøre for hverandre.

I tillegg har brukermedvirkning en egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli møtt med respekt og verdighet.

På individnivå sikrer vi brukermedvirkning på følgende måte:

  • foresatte/ungdom skal delta på tverrfaglige møter
  • tidlig involvering av foreldre og barn i Trygg oppvekst modellen
  • utviklingssamtaler i skolen
  • foreldresamtaler i barnehagen
  • barn og ungdom skal få uttale seg i saker som omhandler dem, og deres mening skal vektlegges (FN's barnekonvensjon)
  • 4 år trygg og klar - kartlegging og samarbeidsmøte med foresatte, barnehage og helsestasjon
  • barnehagen ivaretar barns rett til medvirkning jmf. rammeplanen
Dokumentasjon og evaluering

Kommunenivå

Med bakgrunn i analyse av dokumentasjon som kommunen henter inn, vil tjenester og tiltak bli evaluert på kommunenivå. Dette kan være:

  • kartlegginger (for eksempel; ungdata-undersøkelsen, folkehelseoversikt)
  • tertialrapporter
  • årsmeldinger
  • tilsyn og revisjon (av kontrollutvalg eller Statsforvalteren i Buskerud)
  • internkontroll gjennom kvalitetssystemet KF kvalitetsstyring

Tjenestenivå

Dokumentasjon og evaluering er viktige elementer i hvordan vi samhandler og hvordan vi opplever samhandling mellom tjenestene. I vår kommune har vi følgende systemer for dokumentasjon og evaluering:

  • virksomhetsplaner og lederavtaler
  • KF kvalitetsstyring
  • Avvikssystem
  • dokumentasjon og evaluering i BTI-modell
  • BTI-undersøkelsen
  • Brukerundersøkelser
  • kompetanseplaner i enhetene
  • personalmøter, foreldremøter, ledermøter i virksomhetene

Alle disse faktorene skal gi godt grunnlag for å evaluere og justere kommunen sitt arbeid.

Individnivå

Nesbyen kommune har en digital handlingsveileder med tilhørende verktøy som ansatte i vår kommune skal benytte når de jobber med barn og unge. Målet med handlingsveilederen er rett hjelp til rett tid, tidlig foreldreinvolvering, dokumentasjon og evaluering, og at barnets stemme alltid skal være en del av prosessen.

Handlingsveilederen "Trygg oppvekst" skal være med å sikre en felles praksis omkring arbeidet med risikoutsatte barn og unge i Nesbyen kommune.

Ulike nyttig verktøy i prosessen er:

  • skjema for dokumentasjon
  • signaler på mistrivsel
  • bekymringsskala for barn og unge
  • risiko- og beskyttelsesfaktorer
  • observasjonsskjema
  • tiltaksplan
  • møtemal
  • møtereferat
  • bekymringsmelding
  • undringsnotat

Fra magefølelse til handling

Hvordan jobber vi med barn, unge og deres familier?

Trygg oppvekst er en modell som beskriver samhandlingen og innsatsen i og mellom tjenester for gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til. Den skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og brukerinvolvering.

Modellen er utviklet av Helsedirektoratet, og Nesbyen kommune skal innføre den for å sikre tidlig og god oppfølging av barn, unge og deres familie.

Hvorfor tidlig innsats?

Trygg oppvekst modellen handler om å forebygge mer og å avdekke vansker tidligere, hos både barn, unge og familier som vi kjenner en bekymring for. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage vansker i tidlig alder, og å oppdage vansker tidlig i en risikoutvikling. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet/ungdommen/familien, eller miljøet i barnehagen/skolen eller på fritiden som skaper utfordringer. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har derfor en sentral rolle både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene som blir iverksatt har fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt barnet/ungdommen/familien.

Samordnede tjenester

Samordnede tjenester handler om å bedre samarbeidet og ikke minst framdriften når kommunale basistjenester (f.eks. helsestasjon, skole, barnehage) og hjelpetjenester (f.eks. helsetjeneste, PPT, barnevern, tjenester for ungdom) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier gjennom vansker. Med en klar struktur bidrar samhandlinmodellen til styrket samhandling mellom tjenester, slik at de jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.

Brukerinvolvering

Brukerinvolvering handler om at modellen er basert på at bruker/foreldre/foresatte/barn i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen på et problem. Det blir derfor lagt stor vekt på at de kommunale tjenestene skal samhandle med foreldrene/brukerne gjennom hjelpeprosessen, og at de skal involveres på et tidlig tidspunkt etter at bekymringen for barnet/ungdommen har oppstått. Brukerinvolvering innebærer også at foreldre på eget initiativ kan involvere kommunale tjenester dersom de er bekymret for egne eller andres barn.

Involveringen av foreldre har både en etisk og faglig begrunnelse. Den etiske dreier seg om å respektere det overordnede ansvaret foreldrene eller andre foresatte har for egne barn. Det faglige dreier seg om at foreldrene ofte er en avgjørende aktør, og hjemmet en viktig arena, i det forebyggende arbeidet med barn og unge.

Familiens hus

Familiens Hus skal arbeide med forebygging og oppfølging av barn og unges psykiske helse i tett samarbeid med familie og nettverk. Familiens Hus skal være et tverr-etatlig kommunalt tilbud innenfor helse og oppvekst. Målet er "en dør inn", og helhetlige og familiestøttende tjenester i ett og samme hus.

Les om Familiens hus

Les mer

Trygg oppvekst

Nasjonalfaglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (Helsedirektoratet)