Folkehelse handler om livskvalitet, om hvordan du og vi alle har det; helse, fravær av sykdom, mestring, trivsel og livskvalitet. Det handler om hvordan befolkningens helsetilstand er og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen.
Livskvalitet og helsen er ujevnt fordelt i befolkningen. Folkehelsearbeidet skal bidra tli å utjevne forskjeller og legge til rette for at befolkningen tar helsevennlige valg slik at de kan leve gode liv med god helse og trivsel.
Nesbyen kommunes folkehelsearbeid handler om å skape et lokalsamfunn hvor det er godt, sunt og trygt å leve for alle innbyggere. Det betyr at vi jobber med strukturene rundt enkeltmennesket – enten det handler om oppvekstsvilkår, arbeidsliv eller nærmljø og by- og stedsutvikling. Det gjør vi fordi god helse skapes der vi lever livene våre, og kun ved å jobbe helsefremmende og forebyggende innenfor alle samfunnssektorer kan vi legge til rette for gode liv, hvor innbyggerne opplever mening, mestring og tilhørighet.
Et godt folkehelsearbeid forutsetter samspill mellom befolkningen, frivillige aktører, privat sektor, statlige myndigheter og kommunen. En sunn og glad befolkning er samfunnets viktigste kapital!
Folkehelse - et langsiktig arbeid
Folkehelsearbeidet i Nesbyen skal bidra til å redusere og utjevne de sosiale helseforskjellene. Sosiale helseforskjeller betyr at faktorer som utdanning, yrke og inntekt påvirker levekår og levesett, som igjen gir forskjeller i helse mellom innbyggere. Det er en tydelig sammenheng mellom helse og lengde på utdanning og inntektsnivå.
Forskjellene i helse har økt, særlig de siste 10 årene. I Folkehelsemeldingen løfter regjeringen frem utjevning av sosiale helseforskjeller som en viktig prioritering.
Arbeidet med folkehelse berører stort sett alle samfunnsområder, og derfor er dialog og samarbeid helt nødvendig.
Kunnskapsbasert arbeid
Folkehelseloven fra 1.1. 2012 stiller krav til systematisk og målrettet folkehelsearbeid. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer skal legges til grunn for kommunens planarbeid, innen alle samfunnssektorer og på alle nivå i kommunen.
Folkehelsearbeidet har som mål å fremme god helse, forebygge uhelse og utjevne sosiale ulikheter i helse. Målet er en god livskvalitet hele livet. For å nå dette målet med et helsefremmende og forebyggende fokus kreves det god og langsiktig planlegging i alle sektorer.
Folkehelsearbeidet er basert på kunnskap, og med et langsiktig framtidsperspektiv på befolkningens helse. Kunnskapen er hentet fra tilgjengelig og oppsummert data, fra ulike kilder med statistikk, forskning og medvirkning fra innbyggerne. Samfunnsdelen i kommuneplanen er et viktig plandokument for et langsiktig, forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunen.
Folkehelsearbeidet bygger på fem prinsipper:
- Utjevning, da helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen.
- Helse i alt vi gjør, befolkningens helse ivaretas på tvers og i alle kommunens sektorer.
- Bærekraftig utvikling, en samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov over tid.
- Føre-var-prinsippet, tiltak for å redusere risiko og tiltak for å fremme helse.
- Medvirkning, lokale muligheter til å påvirke beslutninger. Involvering og samarbeid med frivillig sektor.
Les mer om kommunalt folkehelsearbeid her
Nettverk for helsefremmende samfunn - Fremsam
Nesbyen kommune er medlem i nettverk for helsefremmende samfunn; Fremsam som er en del av WHOs europeiske Healthy Cities nettverk. Vi følger WHOs visjon og strategi for helsevennlig samfunnsutvikling, som bygger på FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.
Investering i innbyggernes helse og livskvalitet er en forutsetning for å oppnå bærekraftige samfunn. FNs bærekraftsmål gjør derfor folkehelsearbeidet mer aktuelt enn noensinne.
Ved å bruke bærekraftsmålene som rammeverk for planlegging og tjenesteyting utfordres vi til å løfte blikket og se samfunnsutviklingen i en større sammenheng. Det innebærer at vi må jobbe for mer rettferdige og inkluderende samfunn, og ha større fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller.
For å lykkes med dette må vi jobbe sammen på tvers av sektorer og i samarbeid med innbyggerne. Det er i fellesskap vi skaper de gode løsningene og sikrer at Nesbyen kommune er et godt sted å leve for alle!
Status på folkehelsa i Nesbyen 2024-2027
Gjennom folkehelseloven er kommunene pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Dette for å sikre en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, samt utjevner sosiale ulikheter i helse.
Oversiktsdokumentet skal oppdateres hvert fjerde år og skal gi et bilde av dagens helsetilstand blant innbyggerne i Nesbyen kommune, og hva som påvirker helsen vår positivt og negativt. I dokumentet blir de viktigste folkehelseutfordringene i Nesbyen presentert med tilhørende forslag på hva kommunen kan gjøre for å imøtekomme disse utfordringene. Oversiktsdokumentet er ikke fullstendig, og statistikk på enkelte temaområder er kun indikatorer på utviklingstrekk for Nesbyen. Det vil derfor være behov for ytterligere kartlegging av flere temaområder i årene fremover.
Les oversiktsdokumentet her: Oversiktsdokument folkehelse Nesbyen 2024-2027
Folkehelseprofilen 2025
Fokus i årets folkehelseprofil er klimaendringer og dens påvirkning på folkehelsen. Kommunen spiller en viktig rolle i å tilpasse seg og motvirke klimaendringer, samtidig som den fremmer folkehelsen.
Klimaendringer og folkehelse: Sosiale helseforskjeller og demografiske endringer vil sammen med klimaendringene ha stor betydning for folkehelsearbeidet fremover. Ekstreme værhendelser kan føre til både fysisk og psykisk skade, samt skade på infrastruktur.
Påvirkning på folkehelsen: Økt forekomst av luftveis- og allergiplager, hjerte-, kar- og lungesykdommer, samt psykiske helseplager. Høyere temperaturer og mer nedbør kan føre til at smittebærere og sykdommer blir vanligere. Fuktigere klima gir bedre vekstvilkår for virus, bakterier og sopp. Forurenset drikkevann kan føre til magetarm-infeksjoner. Trusler mot matproduksjon og matsikkerhet på grunn av flom og tørke. Bekymring og usikkerhet for fremtiden kan føre til posttraumatiske stresslidelser, depresjon og angst.
Sårbare grupper: Barn, eldre, personer med underliggende sykdom og økonomisk sårbare er mest utsatt. Klimaendringer kan forsterke sosiale forskjeller og øke risikoen for sykdom og død.
Kommunens rolle i klimaarbeidet: Kommunen har virkemidler og handlingsrom i det lokale klimaarbeidet. Innsats for å fremme folkehelsen kan også bidra til å kutte utslipp og redusere skader fra klimaendringer.
Eksempler på tiltak: Gang- og sykkelveier (reduserer bilbruk og fremmer fysisk aktivitet), fortetting (kortere avstander til tjenester og tilbud, redusert transportbehov), naturbaserte løsninger (bevare, restaurere eller etablere natur for å håndtere klimautfordringer), kosthold (bidra til et klima- og miljøvennlig kosthold), reduksjon av matsvinn (bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser).
Nøkkeltrekk ved årets folkehelseprofil for Nesbyen, sammenlignet med landet som helhet:
Nesbyen skiller seg positivt ut på følgende områder:
- Lavere andel innbyggere som har gjeld større enn 3 ganger egen inntekt
- Lavere andel mottagere av uførepensjon
- Drikkevannskvalitet og luftforurensing (best i landet)
- Høyere andel 17 åringer som kan svømme
- Førre nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft
- Høyere andel som gjennomfører videregående opplæring.
Nesbyen skiller seg negativt ut på følgende områder:
- Lavere andel bar (0-17 år)
- Høyere andel eldre (over 80 år)
- Høyere andel av personer som bor alene (over 45 år)
- Lavere andel som har fullført videregående utdanning
- Høyere andel som leier bolig
- Høyere andel ungdom (17 år) med overvekt og fedme
- Høyere andel barn (5. trinn) som har laveste mestringsgrad i lesing
- Høyere andel ungdom (17 år) som trener sjeldnere enn ukentlig
Les hele folkehelseprofilen her.
Oppvekstprofilen 2025
Fokus i årets oppvekstprofil er inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Utfordringer:
Økonomiske barrierer: Barn og unge med innvandrerbakgrunn bor ofte i hjem med økonomiske utfordringer, noe som kan påvirke deres deltakelse i fritidsaktiviteter og generelle livskvalitet.
Utdanning: Lavere andel barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og flere har svakere skoleprestasjoner. Færre fullfører videregående opplæring.
Sosial deltakelse: Mange barn med innvandrerbakgrunn deltar mindre i fritidsaktiviteter på grunn av økonomiske barrierer.
Anbefalinger for kommunen
Forebyggende tiltak: Kommunen bør ha konkrete mål og tiltak for integrering og inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Medvirkning: Ivareta barn og unges medvirkning i planlegging og gjennomføring av tiltak.
Helhetlig oppfølging: Sikre god kartlegging og samordnet oppfølging av barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Tilrettelegging i utdanning: God faglig oppfølging i barnehage og skole, med tilpasset opplæring for barn med svake norskferdigheter.
Trygge liv: Arbeide aktivt mot vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll.
Foreldreveiledning: Mobilisere foreldreressurser og tilby støtte og veiledning.
Bekjempe diskriminering: Forebygge fordommer, rasisme og diskriminering, og bygge tillit mellom grupper.
Nøkkeltrekk ved årets oppvekstprofil for Nesbyen, sammenlignet med landet som helhet:
- Lavere andel barn og unge i Nesbyen Noe lavere andel innvandrere og andel norskfødte med innvandrerforeldre
- Lavere andel av barn i familier som mottar sosialhjelp
- Høyere andel barn som bor i leide boliger
- Høyere andel bemanning i barnehage
- Høyere andel med laveste mestringsgrad i skole
- Høyere andel som trives på skolen (7. trinn)
- Høyere andel som gjennomfører videregående opplæring
- Høyere andel ungdom (17 år) som trener sjeldnere enn ukentlig
- Høyere andel ungdom (17 år) med overvekt og fedme
Les hele oppvekstprofilen her.
Folkehelseundersøkelsen i Viken / Nesbyen
I 2021 gjennomførte Viken en folkehelseundersøkelse for alle kommuner i fylket. Undersøkelsen bestod av spørsmål til innbyggere over 18 år om hvordan befolkningen opplever egen helse, trivsel og livskvalitet i nærmiljøet der de bor. Av de til sammen 250 000 innbyggere i Viken som mottok undersøkelsen, svarte 108 738 innbyggere.
Hvorfor er Folkehelseundersøkelsen så viktig for kommunen?
Undersøkelsen gir ny og unik kunnskap om hvordan innbyggerne i Nesbyen over 18 år opplever sin egen livssituasjon. Kunnskapen gir kommunen mulighet til å utvikle lokalsamfunn og nærmiljø til det bedre for befolkningen.
Se resultatene fra undersøkelsen her.
Ungdata
NESBYEN barneskole Nøkkeltallsrapport 2021
NESBYEN ungdomsskole Nøkkeltallsrapport 2021
HALLINGDAL - Sammenligningsrapport barneskoler 2021
HALLINGDAL - Sammenligningsrapport ungdomsskoler 2021
Neste ungdata undersøkelse gjennomføres i 2025.
Trafikksikker kommune
Nesbyen kommune er godkjent som trafikksikker kommune. Godt trafikksikkerhetsarbeid gir oss et tryggere lokalmiljø, mindre skader og fornøyde innbyggere. Kommunen er en viktig aktør i sikkerhetsarbeidet, og har valgt å ivareta dette ansvaret gjennom konseptet trafikksikker kommune, levert av Trygg Trafikk i samarbeid med Viken fylkeskommune. Å bli godkjent som trafikksikker kommune er ingen garanti for fravær av ulykker, men godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målrettet og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet.
Les mer her om trafikksikker kommune
Hallinghelse
Hallinghelse er et interkommunalt samarbeid som jobber for at alle innbyggere i Hallingdal skal få likeverdige helsetjenester.
Miljøretta helsevern
Miljøretta helsevern omfatter alle miljøforhold som direkte eller indirekte kan ha en innvirkning på befolkningens helse. Dersom en identifiserer forhold ved miljøet som kan påvirke helsa i negativ retning, handler miljøretta helsevern om å forbedre disse forholda.
Det interkommunale samarbeidstiltaket Miljøretta helsevern Hallingdal (MHVH) utfører tjenester for kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. MHVH har kontor på Gol, samlokalisert med Mattilsynet.
Kommuneoverlegene i Hallingdal er de faglig overordna og utgjør styringsgruppa for arbeidet med miljøretta helsevern.
Web. http://www.mhvh.no
E-post: post@mhvh.no
Ingunn Håverstad
Tlf: 40 90 92 56
Line Aasli Moen
Tlf: 40 90 92 57
Helserelaterte kurs
Oversikt og formidling av lokale helserelaterte kurstilbud
Selvhjelpsgrupper i Hallingdal
Oversikt over sjelvhjelpsgrupper i Hallingdal
Informasjon finner du på https://hallingdal.pameldingssystem.no og Selvhjelp i Hallingdal sin facebookside. Ta kontakt med igangsetter/gruppeleder om du ønsker mer informasjon eller å melde deg til noen av gruppene. Det står oppført hvilke grupper som ikke krever påmelding; lavterskeltilbud der du bare kan møte opp. Igangsetterer i nettverket har vært gjennom kurs i regi av Selvhjelp Norge og/eller er fagpersonar innen helse.
Lytt til podcasten "Gullet i dritten", en podcast om selvhjelpsarbeidet i Hallingdal.
Kontakt folkehelserådgiver i Nesbyen
Folkehelserådgiver i Nesbyen kommune:
Magnhild Medgard Skår
Tlf: 32 06 83 00
Mobil: 977 30 561
E-post: magnhild@nesbyen.kommune.no
Folkehelserådgiver tar gjerne imot innspill til kommunens folkehelsearbeid.