Folkehelse handler om livskvalitet, om hvordan du og vi alle har det; helse, fravær av sykdom, mestring, trivsel og livskvalitet. Det handler om hvordan befolkningens helsetilstand er og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen.
Livskvalitet og helsen er ujevnt fordelt i befolkningen. Folkehelsearbeidet skal bidra tli å utjevne forskjeller og legge til rette for at befolkningen tar helsevennlige valg slik at de kan leve gode liv med god helse og trivsel.
Nesbyen kommunes folkehelsearbeid handler om å skape et lokalsamfunn hvor det er godt, sunt og trygt å leve for alle innbyggere. Det betyr at vi jobber med strukturene rundt enkeltmennesket – enten det handler om oppvekstsvilkår, arbeidsliv eller nærmljø og by- og stedsutvikling. Det gjør vi fordi god helse skapes der vi lever livene våre, og kun ved å jobbe helsefremmende og forebyggende innenfor alle samfunnssektorer kan vi legge til rette for gode liv, hvor innbyggerne opplever mening, mestring og tilhørighet.
Et godt folkehelsearbeid forutsetter samspill mellom befolkningen, frivillige aktører, privat sektor, statlige myndigheter og kommunen. En sunn og glad befolkning er samfunnets viktigste kapital!
Folkehelse er et langsiktig arbeid
Folkehelsearbeidet i Nesbyen skal bidra til å redusere og utjevne de sosiale helseforskjellene. Sosiale helseforskjeller betyr at faktorer som utdanning, yrke og inntekt påvirker levekår og levesett, som igjen gir forskjeller i helse mellom innbyggere. Det er en tydelig sammenheng mellom helse og lengde på utdanning og inntektsnivå.
Forskjellene i helse har økt, særlig de siste 10 årene. I Folkehelsemeldingen løfter regjeringen frem utjevning av sosiale helseforskjeller som en viktig prioritering.
Arbeidet med folkehelse berører stort sett alle samfunnsområder, og derfor er dialog og samarbeid helt nødvendig.
Folkehelse og bærekraftig utvikling
Nebyen kommune er medlem i nettverket Sunne kommuner, som er en del av WHOs europeiske Healthy Cities nettverk. Vi følger WHOs visjon og strategi for helsevennlig samfunnsutvikling, som bygger på FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.
Investering i innbyggernes helse og livskvalitet er en forutsetning for å oppnå bærekraftige samfunn. FNs bærekraftsmål gjør derfor folkehelsearbeidet mer aktuelt enn noensinne.
Ved å bruke bærekraftsmålene som rammeverk for planlegging og tjenesteyting utfordres vi til å løfte blikket og se samfunnsutviklingen i en større sammenheng. Det innebærer at vi må jobbe for mer rettferdige og inkluderende samfunn, og ha større fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller.
For å lykkes med dette må vi jobbe sammen på tvers av sektorer og i samarbeid med innbyggerne. Det er i fellesskap vi skaper de gode løsningene og sikrer at Nesbyen kommune er et godt sted å leve for alle!
Kunnskapsbasert arbeid
Folkehelseloven fra 1.1. 2012 stiller krav til systematisk og målrettet folkehelsearbeid. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer skal legges til grunn for kommunens planarbeid, innen alle samfunnssektorer og på alle nivå i kommunen.
Folkehelsearbeidet har som mål å fremme god helse, forebygge uhelse og utjevne sosiale ulikheter i helse. Målet er en god livskvalitet hele livet. For å nå dette målet med et helsefremmende og forebyggende fokus kreves det god og langsiktig planlegging i alle sektorer.
Folkehelsearbeidet er basert på kunnskap, og med et langsiktig framtidsperspektiv på befolkningens helse. Kunnskapen er hentet fra tilgjengelig og oppsummert data, fra ulike kilder med statistikk, forskning og medvirkning fra innbyggerne. Samfunnsdelen i kommuneplanen er et viktig plandokument for et langsiktig, forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunen.
Folkehelsearbeidet bygger på fem prinsipper:
- Utjevning, da helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen.
- Helse i alt vi gjør, befolkningens helse ivaretas på tvers og i alle kommunens sektorer.
- Bærekraftig utvikling, en samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov over tid.
- Føre-var-prinsippet, tiltak for å redusere risiko og tiltak for å fremme helse.
- Medvirkning, lokale muligheter til å påvirke beslutninger. Involvering og samarbeid med frivillig sektor.
Les mer om komunalt folkehelsearbeid her
Oversiktsdokument over folkehelsa i Nesbyen
Gjennom folkehelseloven er kommunene pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Dette for å sikre en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, samt utjevner sosiale ulikheter i helse.
Oversiktsdokumentet skal oppdateres hvert fjerde år og skal gi et bilde av dagens helsetilstand blant innbyggerne i Nesbyen kommune, og hva som påvirker helsen vår positivt og negativt. I dokumentet blir de viktigste folkehelseutfordringene i Nesbyen presentert med tilhørende forslag på hva kommunen kan gjøre for å imøtekomme disse utfordringene. Oversiktsdokumentet er ikke fullstendig, og statistikk på enkelte temaområder er kun indikatorer på utviklingstrekk for Nesbyen. Det vil derfor være behov for ytterligere kartlegging av flere temaområder i årene fremover.
Les oversiktsdokumentet her: Folkehelse i Nesbyen - Status og utfordringer 2020
Folkehelseprofilen 2023
Sammendrag av data fra folkehelsebarometer for Nesbyen kommune viser at det er:
- lav andel barn og unge i kommunen
- gode resultater i regneferdigheter på 5. trinn
- mange ungdom som trener sjeldnere enn én gang per uke
- svært mange ungdom som er mer enn 4 timer på skjerm daglig
- høy andel ungdom (17 år) med overvekt/fedme
- ungdommene er mindre fornøyde med lokalmiljøet og treffsteder enn tidligere
- lavere andel personer med høyere utdanning i alderen 30-39 år, enn fylket/landet
- høyere andel over 45 år som leier bolig, enn fylket/landet
- høyere andel eldre over 80 år, enn fylket/landet
- den beste drikkevannskvaliteten man kan få i Norge
Last ned hele folkehelseprofilen her: Folkehelseprofil Nesbyen 2023 PDF
Les forklaringer til utvalgte utfordringer her.
Kilde: https://www.fhi.no/hn/folkehelse/folkehelseprofil/
BOMILJØ OG FOLKEHELSE
Tema for årets folkehelseprofil er bomiljø. En egnet bolig i et godt bomiljø er et fundament for helse og livskvalitet. Kommunen kan med sine virkemidler bidra til at alle innbyggerne bor slik at de kan leve gode liv. I Norge er det et mål at alle skal bo trygt og godt. Boligen må være tilpasset den enkeltes behov og være i et bomiljø som gir mulighet for å delta i samfunnet, knytte kontakt med andre og å utvikle og utfolde seg.
Tiltak som er viktige for gode bo-opplevelser i alle livets faser er blant annet:
- Nærhet til hverdagsarenaer og tilgjengelige tilbud og tjenester
- God utebelysning, sitteplasser og godt vedlikehold
- Det må tas hensyn til støy, luftforurensing, flom, overvann og ras
Figur 1 viser nærmiljøkvaliteter som har betydning for helse og livskvalitet.
Stabile og varierte bomiljøer er viktig, det fører til trygghet og mulighet for å knytte kontakter og delta aktivt i nærmiljøet. Viktige forhold for stabile bomiljø er befolkningssammensetning, andel som leier bolig, variasjon i boligtyper, fysiske og sosiale miljøfaktorer og hvor attraktivt området er.
Nesbyen kommune har i lengre tid hatt en utfordring knyttet til boligsituasjonen. De fleste distriktskommuner har «tynne boligmarkeder». Det vil si lite omsetning, lave boligpriser og lite nybygging, utfordringer med ensartet boligmasse med mange usentralt plasserte eneboliger og mangel på egnede boliger for eksempel for eldre.
En rekke kommuner vil i årene fremover få flere og en økende andel eldre. Nesbyen har allerede flere eldre, og færre barn og unge (0-17 år) enn Viken og landet som helhet. Dette er en utfordring som kommunen må planlegge ytterligere for med tanke på boliger spesielt egnet til eldre. Kvaliteter ved boligene og nærmiljøet som gjør det godt å leve i for eldre, er også godt for andre. Å utvikle et aldersvennlig samfunn kan derfor være et nyttig prinsipp i samfunnsutviklingen generelt.
Figur 2 viser aldersfordeling i Nesbyen i 2022, og fremskrevet for 2040 (SSB). Her ser man at det blir færre unge og flere eldre.
Kilde: Folkehelseinstituttet (2023). Folkehelseprofil 2023 Nesbyen.
Oppvekstprofilen 2023
Nesbyen kommer godt ut i årets oppvekstbarometer, med resultater på nivå med landet som helhet, eller bedre, på de fleste indikatorene. Dataene fra årets profil er hentet inn i 2021, som var midt i pandemien, med stengte skoler, stopp i organiserte fritidsaktiviteter og et generelt krav om begrensninger i sosial omgang med andre. Dette er viktig å ha i bakhodet når man leser resultatene.
Utvalgte funn:
- lav andel barn/unge i kommunen
- 100 % barnehagedekning
- barn med barnevernstiltak er nesten halvert siden 2018
- andelen barnefamilier som mottar sosialhjelp er lavere enn fylket/landet og har nesten halvert seg siden 2019
- barn i familier med vedvarende lavinntekt er på nivå med fylket/landet, men har økt med nær 50 % siste 10 år
- gode resultater i regneferdigheter på 5. trinn
- ungdommen er mindre fornøyd med lokalmiljøet og treffsteder enn tidligere
- over halvparten av ungdom i Nesbyen er mer enn 4 timer på skjerm hver dag
- nærmere 30 % av ungdommene trener sjeldnere enn én gang ukentlig og andelen har gått opp med ca. 70 % fra 2018
- andelen ungdom som oppgir at de har mange psykiske plager er lavere enn fylket/landet, men har likevel økt med 250 % siden 2014
- over 30% av 17-åringene har overvekt og/eller fedme (tall fra sesjon)
- andelen brukere av primærhelsetjenesten i alderen 15-24 år er lavere enn fylket/landet
Figur 1. Fritid og helse i kommunen gjennom målinger med Ungdata. (Kilde: Ungdata)
Åpne oppvekstprofil for Nesbyen kommune og se alle resultater.
Tema for årets oppvekstprofil er Barn og unges vei gjennom pandemien: Hva har vi lært?
Pandemien har vist at samfunnsmessige endringer rammer barn og unge ulikt, avhengig av deres egenskaper, ressurser og livsbetingelser. I perioden fra mars 2020 til februar 2022 ble det iverksatt flere nasjonale og regionale tiltak for å bremse spredning av covid. Nasjonale data viser følgende om hvordan pandemien og tiltakene har påvirket barn og unge (merk av dette ikke er data fra Nesbyen, så avvik kan forekomme):
- Grunnleggende skoleferdigheter har ikke endret seg vesentlig under og etter pandemien.
- De senere årene har stadig færre ungdommer deltatt i organiserte fritidsaktiviteter. I 2021 ble det rapportert et ytterligere fall i deltagelsen. Samtidig så man en økning i skjermtid, uorganiserte fritidsaktiviteter og egentrening.
- Økonomien i barnefamiliene ble ikke dårligere under det første pandemiåret. Unge fra lavinntektsfamilier og unge med innvandrerbakgrunn oppga likevel at de var mer bekymret for familiens økonomi.
- De fleste ungdommene har kommet seg gjennom pandemien på en god måte, tross en liten forbigående økning i psykiske plager. Etter pandemien er ungdommer flest tilbake i sitt vanlige liv uten store negative konsekvenser eller påkjenninger.
Figur 2: Levekår og demografisk sammensetning i kommunen sammenlignet med landet. (Kilde: SSB)
Hva kan kommunen gjøre?
Kommunen har en rekke virkemidler for å bedre forholdene til barn og unge. Dette inkluderer generelle tiltak som kommer alle til gode, og målrettede tiltak for barna og familiene med de største utfordringene:
- Lage plan for kommunens forebyggende arbeid, som innebærer en samordning av tjenestetilbudet for barn og familier
- Tilrettelegge for et godt og trygt læringsmiljø på skolen
- Bidra til at det finnes organiserte fritidsaktiviteter og sosiale arenaer for alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes ressurser
- Sikre psykisk helsehjelp til barn og unge
- Gi tilbud om veiledning til foreldre i utsatte familier
- Bidra til at foreldrene får en bedre og mer forutsigbar økonomi
Folkehelseundersøkelsen i Viken / Nesbyen
I 2021 gjennomførte Viken en folkehelseundersøkelse for alle kommuner i fylket. Undersøkelsen bestod av spørsmål til innbyggere over 18 år om hvordan befolkningen opplever egen helse, trivsel og livskvalitet i nærmiljøet der de bor. Av de til sammen 250 000 innbyggere i Viken som mottok undersøkelsen, svarte 108 738 innbyggere.
Hvorfor er Folkehelseundersøkelsen så viktig for kommunen?
Undersøkelsen gir ny og unik kunnskap om hvordan innbyggerne i Nesbyen over 18 år opplever sin egen livssituasjon. Kunnskapen gir kommunen mulighet til å utvikle lokalsamfunn og nærmiljø til det bedre for befolkningen.
Se resultatene fra undersøkelsen her.
Ungdata
NESBYEN barneskole Nøkkeltallsrapport 2021
NESBYEN ungdomsskole Nøkkeltallsrapport 2021
HALLINGDAL - Sammenligningsrapport barneskoler 2021
HALLINGDAL - Sammenligningsrapport ungdomsskoler 2021
Neste ungdata undersøkelse gjennomføres i 2025.
Trafikksikker kommune
Nesbyen kommune er godkjent som trafikksikker kommune. Godt trafikksikkerhetsarbeid gir oss et tryggere lokalmiljø, mindre skader og fornøyde innbyggere. Kommunen er en viktig aktør i sikkerhetsarbeidet, og har valgt å ivareta dette ansvaret gjennom konseptet trafikksikker kommune, levert av Trygg Trafikk i samarbeid med Viken fylkeskommune. Å bli godkjent som trafikksikker kommune er ingen garanti for fravær av ulykker, men godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målrettet og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet.
Les mer her om trafikksikker kommune
Hallinghelse
Hallinghelse er et interkommunalt samarbeid som jobber for at alle innbyggere i Hallingdal skal få likeverdige helsetjenester.
Miljøretta helsevern
Miljøretta helsevern omfatter alle miljøforhold som direkte eller indirekte kan ha en innvirkning på befolkningens helse. Dersom en identifiserer forhold ved miljøet som kan påvirke helsa i negativ retning, handler miljøretta helsevern om å forbedre disse forholda.
Det interkommunale samarbeidstiltaket Miljøretta helsevern Hallingdal (MHVH) utfører tjenester for kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. MHVH har kontor på Gol, samlokalisert med Mattilsynet.
Kommuneoverlegene i Hallingdal er de faglig overordna og utgjør styringsgruppa for arbeidet med miljøretta helsevern.
Web. http://www.mhvh.no
E-post: post@mhvh.no
Ingunn Håverstad
Tlf: 40 90 92 56
Line Aasli Moen
Tlf: 40 90 92 57
Helserelaterte kurs
Oversikt og formidling av lokale helserelaterte kurstilbud
Selvhjelpsgrupper i Hallingdal
Oversikt over sjelvhjelpsgrupper i Hallingdal
Informasjon finner du på https://hallingdal.pameldingssystem.no og Selvhjelp i Hallingdal sin facebookside. Ta kontakt med igangsetter/gruppeleder om du ønsker mer informasjon eller å melde deg til noen av gruppene. Det står oppført hvilke grupper som ikke krever påmelding; lavterskeltilbud der du bare kan møte opp. Igangsetterer i nettverket har vært gjennom kurs i regi av Selvhjelp Norge og/eller er fagpersonar innen helse.
Lytt til podcasten "Gullet i dritten", en podcast om selvhjelpsarbeidet i Hallingdal.
Kontakt folkehelserådgiver i Nesbyen
Folkehelserådgiver i Nesbyen kommune:
Magnhild Medgard Skår
Tlf: 32 06 83 00
Mobil: 977 30 561
E-post: magnhild@nesbyen.kommune.no