Folkehelse handler om livskvalitet, om hvordan du og vi alle har det; helse, fravær av sykdom, mestring, trivsel og livskvalitet. Det handler om hvordan befolkningens helsetilstand er og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen.
Livskvalitet og helsen er ujevnt fordelt i befolkningen. Folkehelsearbeidet skal bidra tli å utjevne forskjeller og legge til rette for at befolkningen tar helsevennlige valg slik at de kan leve gode liv med god helse og trivsel.
Nesbyen kommunes folkehelsearbeid handler om å skape et lokalsamfunn hvor det er godt, sunt og trygt å leve for alle innbyggere. Det betyr at vi jobber med strukturene rundt enkeltmennesket – enten det handler om oppvekstsvilkår, arbeidsliv eller nærmljø og by- og stedsutvikling. Det gjør vi fordi god helse skapes der vi lever livene våre, og kun ved å jobbe helsefremmende og forebyggende innenfor alle samfunnssektorer kan vi legge til rette for gode liv, hvor innbyggerne opplever mening, mestring og tilhørighet.
Et godt folkehelsearbeid forutsetter samspill mellom befolkningen, frivillige aktører, privat sektor, statlige myndigheter og kommunen. En sunn og glad befolkning er samfunnets viktigste kapital!
Folkehelse - et langsiktig arbeid
Folkehelsearbeidet i Nesbyen skal bidra til å redusere og utjevne de sosiale helseforskjellene. Sosiale helseforskjeller betyr at faktorer som utdanning, yrke og inntekt påvirker levekår og levesett, som igjen gir forskjeller i helse mellom innbyggere. Det er en tydelig sammenheng mellom helse og lengde på utdanning og inntektsnivå.
Forskjellene i helse har økt, særlig de siste 10 årene. I Folkehelsemeldingen løfter regjeringen frem utjevning av sosiale helseforskjeller som en viktig prioritering.
Arbeidet med folkehelse berører stort sett alle samfunnsområder, og derfor er dialog og samarbeid helt nødvendig.
Kunnskapsbasert arbeid
Folkehelseloven fra 1.1. 2012 stiller krav til systematisk og målrettet folkehelsearbeid. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer skal legges til grunn for kommunens planarbeid, innen alle samfunnssektorer og på alle nivå i kommunen.
Folkehelsearbeidet har som mål å fremme god helse, forebygge uhelse og utjevne sosiale ulikheter i helse. Målet er en god livskvalitet hele livet. For å nå dette målet med et helsefremmende og forebyggende fokus kreves det god og langsiktig planlegging i alle sektorer.
Folkehelsearbeidet er basert på kunnskap, og med et langsiktig framtidsperspektiv på befolkningens helse. Kunnskapen er hentet fra tilgjengelig og oppsummert data, fra ulike kilder med statistikk, forskning og medvirkning fra innbyggerne. Samfunnsdelen i kommuneplanen er et viktig plandokument for et langsiktig, forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunen.
Folkehelsearbeidet bygger på fem prinsipper:
- Utjevning, da helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen.
- Helse i alt vi gjør, befolkningens helse ivaretas på tvers og i alle kommunens sektorer.
- Bærekraftig utvikling, en samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov over tid.
- Føre-var-prinsippet, tiltak for å redusere risiko og tiltak for å fremme helse.
- Medvirkning, lokale muligheter til å påvirke beslutninger. Involvering og samarbeid med frivillig sektor.
Les mer om kommunalt folkehelsearbeid her
Program for folkehelse 2026
Nesbyen deltar i Program for folkehelse 2026 i regi av Buskerud fylkeskommune. Tema er søvn, skjerm og psykisk helse. Det gjennomføres flere tiltak både for barn og unge direkte, samt omsorgspersoner rundt barna og ansatte med tett kobling til barn og ungdom. Det er søkt midler til videreføring av prosjektet i 2027.
Se nærmere beskrivelse av bakgrunn, mål, hvordan vi jobber og hva vi gjør og skal gjøre her: Presentasjon av Program for folkehelsearbeid 2026
Nettverk for helsefremmende samfunn - Fremsam
Nesbyen kommune er medlem i nettverk for helsefremmende samfunn; Fremsam som er en del av WHOs europeiske Healthy Cities nettverk. Vi følger WHOs visjon og strategi for helsevennlig samfunnsutvikling, som bygger på FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.
Investering i innbyggernes helse og livskvalitet er en forutsetning for å oppnå bærekraftige samfunn. FNs bærekraftsmål gjør derfor folkehelsearbeidet mer aktuelt enn noensinne.
Ved å bruke bærekraftsmålene som rammeverk for planlegging og tjenesteyting utfordres vi til å løfte blikket og se samfunnsutviklingen i en større sammenheng. Det innebærer at vi må jobbe for mer rettferdige og inkluderende samfunn, og ha større fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller.
For å lykkes med dette må vi jobbe sammen på tvers av sektorer og i samarbeid med innbyggerne. Det er i fellesskap vi skaper de gode løsningene og sikrer at Nesbyen kommune er et godt sted å leve for alle!
Status på folkehelsa i Nesbyen 2024-2027
Gjennom folkehelseloven er kommunene pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Dette for å sikre en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, samt utjevner sosiale ulikheter i helse.
Oversiktsdokumentet skal oppdateres hvert fjerde år og skal gi et bilde av dagens helsetilstand blant innbyggerne i Nesbyen kommune, og hva som påvirker helsen vår positivt og negativt. I dokumentet blir de viktigste folkehelseutfordringene i Nesbyen presentert med tilhørende forslag på hva kommunen kan gjøre for å imøtekomme disse utfordringene. Oversiktsdokumentet er ikke fullstendig, og statistikk på enkelte temaområder er kun indikatorer på utviklingstrekk for Nesbyen. Det vil derfor være behov for ytterligere kartlegging av flere temaområder i årene fremover.
Les oversiktsdokumentet her: Oversiktsdokument folkehelse Nesbyen 2024-2027
Folkehelseprofilen 2026
Arbeid - er temaet for folkehelseprofilen 2026.Arbeid er en viktig del av livet for de fleste voksne og gir både inntekt, tilhørighet, mening og bedre helse. Samtidig bidrar god helse til økt deltakelse i arbeidslivet, noe som er viktig for et bærekraftig samfunn – særlig med en aldrende befolkning. Å stå utenfor arbeid henger tett sammen med dårligere økonomi og helse, og kan få langvarige konsekvenser, spesielt for unge. Arbeidsmiljøet påvirker også helse og sykefravær, og det har vært en økning i sykefravær knyttet til psykiske plager. Kommunen kan bidra gjennom folkehelsearbeid som fremmer inkludering, forebygger utenforskap og støtter deltakelse i arbeidslivet.
Noen trekk ved kommunens folkehelse
- Lavere andel i yrkesaktiv alder (16–66 år) enn landsnivået.
- Høyere sysselsetting (20–66 år) enn landet.
- Andel utenfor utdanning og arbeid er på nivå med landet (inkl. uføre).
- Gjennomføring av videregående er på nivå med landet.
- Lavere eksponering for fint svevestøv enn landsnivået.
- Andelen 17‑åringer som trener sjeldnere enn ukentlig er på nivå med landet.
- For lite data om sosiale helseforskjeller i levealder.
- Lavere andel med psykiske symptomer og lidelser enn landet.
Les folkehelseprofilen for Nesbyen 2026 her
Oppvekstprofilen 2026
Årets tema er ungdom og rusmidler.
De fleste ungdommer bruker ikke rusmidler eller nikotin, men bruken har økt de siste årene. Snus og vape er mest utbredt, mens alkohol fortsatt er det vanligste rusmiddelet, særlig blant eldre ungdom. Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet.
Tilgangen på rusmidler er relativt enkel, ofte gjennom venner, familie og sosiale medier. Bruk henger sammen med psykiske vansker, skolefrafall og økt risiko for ulykker, vold og overgrep.
De fleste prøver kun få ganger, men noen utvikler problemer – særlig sårbare ungdommer med psykiske eller sosiale utfordringer. Ungdom er ekstra utsatt for avhengighet, og rusbruk kan både forårsake og forsterke psykiske vansker.
Nøkkeltall for barn og unge:
- Andelen barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt er på nivå med landet (definert som under 60 % av medianinntekt over tre år).
- Andelen unge (15–29 år) utenfor utdanning, arbeid og opplæring er på nivå med landsnivået. Disse er ofte sårbare og trenger voksne som ser dem.
- Andelen ungdomsskoleelever som opplever treffsteder som gode, er på nivå med landet (Ungdata). Trygge møteplasser kan fremme sosial utvikling og forebygge utenforskap og rusbruk.
- Andelen ungdomsskoleelever som har vært tydelig beruset minst én gang siste år, er på nivå med landet (Ungdata).
Hva kan kommunen gjøre?
Gjennom tidlig innsats, kunnskapsbasert arbeid og tverrfaglig samarbeid kan kommunen snu negative trender, styrke positive og støtte utsatt ungdom. Viktige tiltak er:
- Foreldreinformasjon og samarbeid via møter, kurs og veiledning
- Lett tilgjengelige lavterskel helsetjenester (helsestasjon for ungdom, skolehelsetjeneste, psykisk helsehjelp uten henvisning)
- Veiledning til ung.no for kvalitetssikret informasjon om bl.a. rus
- Opplæring i rusforebygging for ansatte i skole (f.eks. «Kjentmann»)
- Tidlig identifisering og oppfølging av sårbare unge gjennom samarbeid mellom skole, barnevern, Nav, helse og politi
- Tverrfaglig koordinering av forebygging (SLT-modellen)
- Oppfølging via Nav og ungdomsgaranti
- Ungdomsmedvirkning gjennom ungdomsråd og involvering i tiltak
- Oppsøkende arbeid (utekontakter, miljøarbeidere, ungdomsteam)
- Støtte til fritidsaktiviteter og trygge møteplasser
- Samarbeid med frivillige organisasjoner for å styrke fellesskap og forebygging
Les hele oppvekstprofilen for Nesbyen 2026 her
Ungdata 2025
Ungdata er lokale barne- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene er tilpasset barn og ungdom på mellomtrinnet (5.-7.-trinn), ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
Ungdata-undersøkelsene omfatter et bredt spekter av temaområder. De som svarer på undersøkelsen får spørsmål om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det også med spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold. Spørsmålene i Ungdata dekker helheten i barn og ungdomsliv.
Resultatene fra Ungdata brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid og annet arbeid rettet mot ungdom, samt i politikkutvikling og styring lokalt og nasjonalt. I tillegg brukes Ungdata i undervisning og til forskning. Ungdata gir mulighet til å analysere regionale variasjoner og trender over tid, og til å gå i dybden innenfor ulike temaer. For kommuner og fylkeskommuner er Ungdata et kartleggingsverktøy som egner seg til bruk innen oppvekst- og folkehelseområdene. Nesbyen kommune har vært med i Ungdata siden 2014. Undersøkelsene gjennomføres ca. hvert 3. år. Siste undersøkelse i Nesbyen ble gjennomført våren 2025.
Resultater fra Nesbyen:
Oppsummert viser Ungdata-undersøkelsen følgende resultater og trender i Nesbyen:
- Høy grad av trivsel, både hjemme og på skolen, blant gutter og jenter.
- God relasjon til foreldre og venner, blant de fleste klassetrinn og begge kjønn.
- Tydelige kjønnsforskjeller i opplevd livskvalitet og psykisk helse. Gutter rapporterer høyere nivå av positive følelser og mestring enn jenter på alle målte punkter. Jenter opplever i mindre grad glede, engasjement, energi og optimisme i hverdagen enn gutter.
- Økning av barn og unge som rapporterer at familien har dårlig råd, og som mangler penger til å betale for fritidsaktiviteter.
- Noe økende deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, men fortsatt ikke tilbake på «før-corona»-nivå. Jenter er noe mer aktive enn gutter på ungdomsskolen.
- Økning i opplevelsen av press om å se bra ut, men færre opplever så mye press at de har problemer med å takle det enn tidligere. Lav forekomst av rusmiddelbruk, men enkelte rapporterer om regelbrudd og psykiske utfordringer.
- Økning i mobbing blant ungdom, flere rapporterer om ukentlig mobbing. Fysisk og verbal mobbing er mer utbredt enn digital mobbing. Verbal seksuell trakassering forekommer oftere enn seksuell trakassering på digitale plattformer.
- Økning i tilfeller av familievold, der unge opplever å bli slått hjemme eller at et annet familiemedlem blir utøvet vold mot av andre i familien.
- Nedgang i andel barn og unge som er fornøyd med lokalmiljøet, gutter er noe mer fornøyd enn jenter. Gutter føler også sterkere tilhørighet til hjemstedet enn jenter.
- Lav bruk av rusmidler, noe utprøving av alkohol, røyk og snus, men ingen bruk av hasj og marihuana.
- Liten nedgang i andel ungdom med tegn på psykiske helseplager (følelse av at alt er slit, føle seg ulykkelig, trist eller deperimert, håpløshet mtp framtida, anspent og bekymret), med unntak av andel med søvnproblemer.
- Flere opplever søvnproblemer, og flere oppgir at de er så trøtte at det går ut over både skole og fritid flere ganger i uken.
- Mange oppgir høy skjermbruk, både gutter og jenter, og dette kan være medvirkende årsak til søvnproblemer. Mange oppgir at skjermbruken påvirker søvnen negativt og flere har forsøkt å redusere skjermtiden, men synes det er vanskelig å få til. Mange mener selv at skjermbruken er en direkte årsak til at de ikke får nok søvn.
- Mange ungdom oppfyller ikke anbefalingen om å være fysisk aktiv minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet, jenter er noe mer aktive enn guttene.
Resultatene er sammenlignet med nasjonale og fylkesvise data, og gir et innblikk i hvordan ungdom i Nesbyen har det sammenlignet med ungdom ellers i landet. Se vedlagte rapporter fra barne- og ungdomstrinnet ved Nesbyen skole for fullstendig innsikt i resultatene. Utviklingstrekkene vurderes i lys av tidligere Ungdata-undersøkelser.
Se presentasjon av Ungdata Nesbyen her: Ung i Nesbyen 2025
Se trendene over tid fra Ungdata Nesbyen oppsummert her: Ungdata Nesbyen - Oppsummering trender 2014-2025
Nøkkeltallsrapporter fra Nesbyen i 2025 kan leses under. Har finner du tall for 5.-7 trinn, ungomstrinnet og videregående skole. Vi har også sammenligningsrapport for Hallingdal som viser hvordan Nesbyen ligger an i forhold til andre kommuner. Det finnes også egne rapporter fordelt på kjønn og klassetrinn (5.-10. trinn). Ta kontakt med folkehelserådgiver i kommunen ved spørsmål. Det er mulig å be om en presentasjon av dataene for grupper i lokalsamfunnet som er interessert.
UNGDATA JUNIOR NESBYEN (5.-7 trinn) Nøkkeltallsrapport 2025
UNGDATA NESBYEN (8.-10. trinn) Nøkkeltallsrapport 2025
HALLINGDAL sammenligningsrapport 8.-10. trinn 2025
Folkehelseundersøkelsen i Viken / Nesbyen
I 2021 gjennomførte Viken en folkehelseundersøkelse for alle kommuner i fylket. Undersøkelsen bestod av spørsmål til innbyggere over 18 år om hvordan befolkningen opplever egen helse, trivsel og livskvalitet i nærmiljøet der de bor. Av de til sammen 250 000 innbyggere i Viken som mottok undersøkelsen, svarte 108 738 innbyggere.
Hvorfor er Folkehelseundersøkelsen så viktig for kommunen?
Undersøkelsen gir ny og unik kunnskap om hvordan innbyggerne i Nesbyen over 18 år opplever sin egen livssituasjon. Kunnskapen gir kommunen mulighet til å utvikle lokalsamfunn og nærmiljø til det bedre for befolkningen.
Se resultatene fra undersøkelsen her.
Trafikksikker kommune
Nesbyen kommune er godkjent som trafikksikker kommune. Godt trafikksikkerhetsarbeid gir oss et tryggere lokalmiljø, mindre skader og fornøyde innbyggere. Kommunen er en viktig aktør i sikkerhetsarbeidet, og har valgt å ivareta dette ansvaret gjennom konseptet trafikksikker kommune, levert av Trygg Trafikk i samarbeid med Viken fylkeskommune. Å bli godkjent som trafikksikker kommune er ingen garanti for fravær av ulykker, men godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målrettet og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet.
Les mer her om trafikksikker kommune
Miljøretta helsevern
Miljøretta helsevern omfatter alle miljøforhold som direkte eller indirekte kan ha en innvirkning på befolkningens helse. Dersom en identifiserer forhold ved miljøet som kan påvirke helsa i negativ retning, handler miljøretta helsevern om å forbedre disse forholda.
Det interkommunale samarbeidstiltaket Miljøretta helsevern Hallingdal (MHVH) utfører tjenester for kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. MHVH har kontor på Gol, samlokalisert med Mattilsynet.
Kommuneoverlegene i Hallingdal er de faglig overordna og utgjør styringsgruppa for arbeidet med miljøretta helsevern.
Web. http://www.mhvh.no
E-post: post@mhvh.no
Ingunn Håverstad
Tlf: 40 90 92 56
Line Aasli Moen
Tlf: 40 90 92 57
Helserelaterte kurs
Oversikt og formidling av lokale helserelaterte kurstilbud
Selvhjelpsgrupper i Hallingdal
Oversikt over sjelvhjelpsgrupper i Hallingdal
Informasjon finner du på https://hallingdal.pameldingssystem.no og Selvhjelp i Hallingdal sin facebookside. Ta kontakt med igangsetter/gruppeleder om du ønsker mer informasjon eller å melde deg til noen av gruppene. Det står oppført hvilke grupper som ikke krever påmelding; lavterskeltilbud der du bare kan møte opp. Igangsetterer i nettverket har vært gjennom kurs i regi av Selvhjelp Norge og/eller er fagpersonar innen helse.
Lytt til podcasten "Gullet i dritten", en podcast om selvhjelpsarbeidet i Hallingdal.
Hallinghelse
Hallinghelse er et interkommunalt samarbeid som jobber for at alle innbyggere i Hallingdal skal få likeverdige helsetjenester. Nesbyen er ikke en del av Hallinghelse fra juli 2025.
Kontakt folkehelserådgiver i Nesbyen
Folkehelserådgiver i Nesbyen kommune:
Magnhild Medgard Skår
Tlf: 32 06 83 00
Mobil: 977 30 561
E-post: magnhild@nesbyen.kommune.no
Folkehelserådgiver tar gjerne imot innspill til kommunens folkehelsearbeid.