Flytskjemaet under viser prosessen hjemmelshavere(eiere) må gå gjennom for å få avklaring om fremtiden for sine eiendommer. Forklaring til skjemaet finner du etter skjemaet.
Prosessen starter med spørsmålet om gjenoppbygging, altså om tiltak på eiendommen er søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Hjemmelshavere har gjennom innsending av ønskede tiltak eller i møter med administrasjonen gjort rede for hvilke byggetiltak som er ønskelig å gjøre på sin eiendom. De har deretter bedt kommunen om å vurdere om tiltakene er søknadspliktige.
Flytskjemaet viser deretter prosessen videre etter vurderingen av søknadsplikt.
Dersom kommunen som bygningsmyndighet har vurdert tiltakene til å være søknadspliktige, men hjemmelshaver likevel iverksetter tiltak på sin eiendom, har kommunen plikt til å føre tilsyn for å sørge for overholdelse av plan- og bygningsloven. Et tilsyn kan følges opp med ulovlighetsoppfølging. Virkemidlene i dette er flere, blant annet kan det gis pålegg om øyeblikkelig stans av pågående arbeid, og det kan varsles tvangsmulkt. Der pålegg ikke etterkommes kan det også ilegges forelegg.
For å sikre overholdelse av loven og at kommunen har kontroll med bygg i kommunen, må alle søknadspliktige tiltak søkes om.
Der det ikke er søknadspliktig tiltak, kan det likevel foreligge plikt til å melde inn hva som er gjort. Dette avhenger av tiltaket.
Dersom byggesøknad sendes inn er det vilkår i plan- og bygningsloven som må være oppfylt, og det må for de berørte eiendommene i Nesbyen kommune også søkes om dispensasjon fra bestemmelsene i kommunedelplan for Nesbyen.
Loven stiller krav til at eiendommer er sikret mot naturskade. Der det ikke foreligger sikringstiltak må det derfor påregnes avslag på byggesøknader om gjenoppbygging i 200-års-flomsone. Et avslag på dette innebærer at hjemmelshaver kan søke på nytt når et sikringstiltak er gjennomført.
Et avslag på byggesøknad kan påklages. Klagen behandles først politisk i kommunen før den, avhengig av klagebehandlingsutfallet, oversendes klageinstansen, dvs. Statsforvalteren.
Statsforvalteren kan behandle klagen med ulike utfall. * Utfallet av behandlingen hos Statsforvalteren kan være flere. En klage kan eksempelvis tas til følge eller ikke tas til følge. Statsforvalteren kan også konkludere med at saken må behandles på nytt i kommunen.
Denne prosessen - klagesakssystemet - er hjemmelshavernes måte å få prøvd både saksbehandling og avgjørelser fattet av kommunen. For at behandlingen og prosessen ikke skal stoppes opp er det avgjørende at hjemmelshavere benytter klagesakssystemet. For å komme hit må hjemmelshavere som har bedt om og fått avklaring av søknadsplikt, starte med å sende byggesøknader.